Byen Grimstad ble opprettet som egen kommune 1. januar 1838. Den 1. januar 1878 ble en del av nabokommunen Fjære (948 innbyggere) overført til Grimstad, og 1. januar 1960 nok en del av Fjære (344 innbyggere). Til slutt, 1. januar 1971, ble landkommunene Fjære (6 189 innbyggere) og Landvik (2 781 innbyggere) slått sammen med byen Grimstad (2 794 innbyggere) til en betydelig større kommune med til sammen 11 764 innbyggere ved sammenslåingen.
Byens navn var opprinnelig Grømstad, den gang Norge hørte til det danske riket. Navnet ble misforstått og ble til Grimstad da norske byer og steder ble registrert. Stedet var opprinnelig havnen (norrønt: stoð) til den gamle gården Grøm. Nøyaktig hva navnet Grøm betyr er usikkert, men det er avledet av elvenavnet Gró eller Gróa, som betyr «den voksende».
Historie
Grimstad ligger innenfor grensene til det gamle Fjære sogn. Stedet skal først være nevnt som havn på 1500-tallet. Åtte år etter at han var avsatt, forsøkte Christian II av Danmark-Norge (1513–1523) å vinne tilbake rikene sine. En storm spredte flåten hans utenfor norskekysten, og 24. oktober 1531 søkte de tilflukt i Grimstad. Den 1. juli 1532 overga han seg til rivalen kong Frederik I av Danmark mot løfte om fritt leide. Frederik holdt ikke løftet og holdt Christian fengslet til han døde. Et vertshus er nevnt i Grimstad så tidlig som i 1607. I 1622 ble Grimstad anerkjent som havn. I 1747 ble stedet omtalt som et sjøfartssamfunn og et kjent tilholdssted for smuglere. Under Napoleonskrigene blokkerte England Norge. I 1811 gikk en engelsk brigg inn i havnen for å ta blokadebrytere, men ble kraftig slått tilbake og kom ikke igjen. John Frederik Classen, som eide Frolands Værk (et jernverk), fikk løyve til å eksportere og importere gjennom Grimstad og dermed omgå Arendal med tollavgiftene der. Grimstad fikk kjøpstadsrettigheter i 1816.
